fredag 10. desember 2010

Et liv etter døden? 

Kanskje er det et liv etter døden, kanskje er det ikke. Jeg tror det, at alle mennesker som har gjort gode ting her nede på jorda og blir tatt godt om i det neste liv. Det er ganske mange delte meninger om det. Noen mener det at etter døden er det ikke noe mer, noen religioner mener at hvis du har gjort gode gjerninger i ditt forrige liv og da blir du gjenfødt til en bra ting. 

Det dør folk hele tiden, men det blir født noen hele tiden også. Når noen dør, kanskje er det en av vennene dine eller noen i familien og du kjenner den forferdelige smerten som spres seg inne i kroppen din og tårene dine bare fosser ut. Det er rett og slett helt jævelig. 

F. eks: hvis moren din dør, hvem er det ikke da som ikke vill leve mer? Men man kan jo ikke bare gi opp livet sitt slik. Det er da du burde tenke deg om, er det virkelig dette moren min  hadde ønsket hvis hun hadde vært her nå og da er jo svaret selvfølgelig nei. Det er ikke alle som tenker slik, da er det bare smerten som tenker og føler. Som de sier: "Det er alltid lys i enden av tunnelen."  

Ting som kan hjelpe med å få ut følelsene dine er å tegne, det spiller ingen rolle om du er flink eller ikke. Det er bare å få de ned på noe. Eller du kan være fysisk aktiv. Randome ting som kan få deg til å tenke på noe helt annet. 


- Sandra. 

Noe du kan se på hver gang du er deppa.





(Bilde er tatt fra http/annikenl.blogg.no)


Noe du faktisk kan se på hver gang du er deprimert eller har en dårlig dag. Det hjelper, har prøvd det selv.

- Sandra.
I close my eyes
and see your face.
I still remember
our first embrace.
You’re the one I turn to
when things go wrong,
You’ve been there for me
all along.

No matter what happens
you can count on me,
I’ll stand by your side
‘till eternity.
I trust you, I love you,
dear friend of mine.
You’ll live in my heart
‘till the end of time.


Av A_Dhale. 

Dette er et dikt om vennskap jeg fant på nettet. Jeg syntes det var ganske fint og sant. Det kan være ganske motiverende på mange måter, f. eks: at alle trenger en venn/ bestevenn uansett hva, slik at livet fungerer letter og for at du ikke trenger å fortelle alt til moren din så er det jo mye lettere å si det til en venn. 

-Sandra

mandag 29. november 2010

Håp.

Aldri gi opp håpet. 

Et bilde kan si mer enn tusen ord. Et smil sier mye, men det viser ikke hva som egentlig ligger bak det smilet. Er det virkelig et smil eller er det et håp om en bedre start? Et håp på at ting vill bli bedre? Derfor kan et smil gi ganske mye, men det er bare personen bak det smilet som virkelig vet.

Uansett for hvor vanskelig du har det, så er det alltid lys i enden av tunnelen for det om det ikke virker sånn. Aldri gi opp livet eller håp om at ting ikke vill bli bedre en dag, fordi den dagen vill komme og du kommer til å angre på det du har gjort mot deg selv eller det du har gjort mot andre.

 Jeg står ikke her og mener det at alt skal bli bra på en, to tre. Det jeg virkelig mener er at du må aldri gi opp håpet uansett hva og det du gjør mot deg selv, slutt med det. Et eksempel på det er selvskading. Du føler deg bedre i akkurat det du gjør det, ikke sant? Men etterpå ser du bare åpne sår og blod. Vill du virkelig at du skal se sånn ut? Tenk på når du blir eldre skal få deg jobb, bli gift og der går du rundt med fult av arr som kommer alltid til å være der. Et minne om hva du gjorde og hva som skjedde den gangen, som vill bare gå rundt og rundt oppi hodet ditt. Aldri forsvinne. Kanskje det var den tiden som foreldrene dine skilte seg og alt var bare kaos. Du viste ikke hvorfor, du viste ikke hva og det surrer rundt oppi hodet. Ingen gir deg svar, du føler deg alene, føler at ingen forstår deg og du blir innesluttet. Følger ikke med på skolen og er ikke noe sosial. Du finner ut av at når du kutter deg, så er godt på en vond måte. Du fortsetter, masse blod, sår og tårer.

- Sandra.

torsdag 11. november 2010