Håp.

Aldri gi opp håpet. 

Et bilde kan si mer enn tusen ord. Et smil sier mye, men det viser ikke hva som egentlig ligger bak det smilet. Er det virkelig et smil eller er det et håp om en bedre start? Et håp på at ting vill bli bedre? Derfor kan et smil gi ganske mye, men det er bare personen bak det smilet som virkelig vet.

Uansett for hvor vanskelig du har det, så er det alltid lys i enden av tunnelen for det om det ikke virker sånn. Aldri gi opp livet eller håp om at ting ikke vill bli bedre en dag, fordi den dagen vill komme og du kommer til å angre på det du har gjort mot deg selv eller det du har gjort mot andre.

 Jeg står ikke her og mener det at alt skal bli bra på en, to tre. Det jeg virkelig mener er at du må aldri gi opp håpet uansett hva og det du gjør mot deg selv, slutt med det. Et eksempel på det er selvskading. Du føler deg bedre i akkurat det du gjør det, ikke sant? Men etterpå ser du bare åpne sår og blod. Vill du virkelig at du skal se sånn ut? Tenk på når du blir eldre skal få deg jobb, bli gift og der går du rundt med fult av arr som kommer alltid til å være der. Et minne om hva du gjorde og hva som skjedde den gangen, som vill bare gå rundt og rundt oppi hodet ditt. Aldri forsvinne. Kanskje det var den tiden som foreldrene dine skilte seg og alt var bare kaos. Du viste ikke hvorfor, du viste ikke hva og det surrer rundt oppi hodet. Ingen gir deg svar, du føler deg alene, føler at ingen forstår deg og du blir innesluttet. Følger ikke med på skolen og er ikke noe sosial. Du finner ut av at når du kutter deg, så er godt på en vond måte. Du fortsetter, masse blod, sår og tårer.

- Sandra.